God stemning på Karlsøya

Karlsøya er kjent for folk fra hele verden som hippieøya i nord. På denne øya arrangeres det for syvende året på rad en temmelig så unik festival. Er du en av dem som ikke har gitt opp kampen for å forandre verden? Da burde Karlsøyfestivalen være midt i blinken for deg. Eller ønsker du rett og slett å oppleve musikk i vakre, nordnorske omgivelser? Da er også denne festivalen noe for deg. Ta del i foreningen av politikk og engasjement, kunst egenprodusert mat, rundt fremme av alle de alternative kreftene som kjemper for en annen og bedre verden preget av solidaritet, medfølelse og nestekjærlighet. Norsk Kulturråd har bevilget Karlsøyfestivalen en støtte på kr 100 000,-. Det sier seg selv at de som står bak denne festivalen ser lyst på sommerens strabaser. Vi har tatt en prat med Svein-Egil Haugen, festivalens koordinator, for å få greie på litt mer om hva som koker i Tromsøfjorden.

Klubb: Karlsøyfestivalen
Hvor: Karlsøya, utenfor Tromsø
Startet i: 1999/2000
Medlemmer: ca 70
Konserter per år: Festival 8. – 13. august 2006

Kan du fortelle litt om festivalens utgangspunkt og utvikling? Hvem er dere?

-Karlsøya var på tur til å bli fraflytta da ungdom begynte å flytte utover og starta med jordbruk og kollektiver og kunst og rock’n’roll på begynnelsen av 70-tallet og utover. Karlsøyfestivalen arrangeres av tilflyttere, barna deres og venner og folk som har bodd her og fortsatt har tilknytting til øya. Vi har ei festivalforening med omtrent 70 medlemmer. Organisasjonsstrukturen er meget flat med arbeidsgrupper som rapporterer til medlemsmøtet. Det finnes ingen festivalsjef, bare en koordinator som også rapporterer og skal forholde seg til medlemsmøtet. Siden vi befinner oss over hele landet, er medlemsmøtet pr definisjon festivalens interne diskusjonssider på nettet. Ellers har vi selvfølgelig arbeidsmøter der vi møtes fysisk. Et poeng er å trekke så mange som mulig inn i beslutningsprosessene og forberedelsene til festivalen. Veldig mange engasjeres ved at vi opererer med ganske unike billetter. Hver billett er nemlig håndmalt på tre. Utforminga varierer fra år til år, i fjor var det skiver av bjørkekvister, tidligere har det vært runde treknapper, trekanter osv. Maling av årets billetter er godt i gang, men vi røper ikke hvordan de ser ut i år, i alle fall sitter det nå folk i alle aldre omkring i hele landet og maler til sammen 2000 unike billetter til årets festival.

Karlsøyfestivalen omtales som ”en festival med mening”, og på deres hjemmesider kan man lese festivalens manifest. Hvordan gir dette seg til kjenne for en førstegangs festivalbesøkende?

-Festivalen starter på tirsdag og de første dagene er viet det politiske programmet med seminarer, filmer og først og fremst en stor dugnad for å forme hele festivalområdet. Flagg og bannere, graffiti og plakater fyller festivalområdet. Under festivalen markerer forskjellige organisasjoner seg med stands og appeller.

Rock eller viktige samfunnsspørsmål – Hva blir det mest av?

-Ja takk, begge deler! Men for den som først og fremst er opptatt av å møte alternative miljøer og engasjerte mennesker er det et tett program på dag- og kveldstid gjennom nesten ei hel uke.
Er musikken det viktigste så spilles det fra scenen fredag fra 1900 til 0400 og på lørdag fra 1700 til 0400. Og etterpå er det nachspiel på stranda med en liten pause på formiddagen før kirkekonsertene med bl.a. en rockegudstjeneste starter utpå søndag.

Karlsøyfestivalen har mottatt festivalstøtte på 100 000,- fra Norsk Kulturråd. Hva betyr dette for en festival som deres?

-Det betyr svært mye! Det betyr at vi kan engasjere artister som vi ellers aldri ville kunne betalt et normalt honorar til. De fleste artistene spiller for et minimumshonorar hos oss, vi er helt avhengig av en porsjon idealisme også hos artistene for å få dette til å gå i hop. Men mange profesjonelle artister er selvfølgelig helt avhengig av å få et tilnærma normalt honorar for å kunne prioritere Karlsøyfestivalen. Vi kan godt si at tilskuddet fra Norsk Kulturråd går rett til honorarer til 2 skikkelige headlinere på festivalen. Festivalens profil gjør det lite aktuelt med utstrakt sponsing fra større næringslivs-bedrifter, og det betyr at festivalstøtten fra Norsk Kulturråd gjør en enorm forskjell for oss.

Programmet til Karlsøyfestivalen er variert, og øyboerne har de siste årene kunne skilte med spennende artister som Aphix Twin, Gatas Parlament, Tungtvann, Steinar Albrigtsen, Mari Boine, Anne Grete Preus, Brimstone, Hopalong Knut i tillegg til lokale band fra Tromsø og Karlsøy. Blir det gjennom booking av artister lagt vekt på kvaliteter i tråd med deres politiske profil?

-Profilen til artistene er svært viktig for oss. Det betyr ikke at vi finsikter at alle artister er politiske på linje i ett og alt. Men vi legger stor vekt på at programmet som helhet helt klart gjenspeiler samfunnsengasjement og støtter festivalens manifest. Og vi booker først artister som har en profil vi liker.

En eksplosjon av besøkende karakteriserer veksten av festivaler i landet. Har dere tilpasset programmet underveis, for å gjøre den musikalske profilen mer tilgjengelig for et bredere publikum, eller har det skjedd en naturlig opptur?

-Økt publikumsoppslutning har, sammen med økonomisk støtte, gitt oss større spillerom og muligheten til å booke mer kjente artister. Vi vil gjerne presentere et program med en viss bredde. For eksempel er det et mål å ha artister som appellerer til de forskjellige aldersgruppene og en viss bredde når det gjelder sjanger. Det har imidlertid aldri vært aktuelt, og blir det aldri, å engasjere artister kun fordi de trekker mye folk.  Rein popmusikk, Idol-artister, DDE-musikk etc er uaktuelt.

I sommer-Norge er det jo som kjent et utall festivaler i hver krik og krok av landet. Hvorfor skal man velge nettopp Karlsøy?

-Det spesielle med Karlsøyfestivalen er stemninga. Følelsen av frihet. Meget avslappet, fargerikt, folk kommer nært hverandre og den fantastiske Nordnorske naturen. Følelsen av å være med, ikke bare tilskuer. Mangfoldigheta i uttrykket – musikk, billedkunst. Når alt det er sagt så er Karlsøyfestivalen et viktig samlingspunkt for den alternative kulturen. Karlsøyfestivalen er en festival med et ekte engasjement for hva som skjer med verden vår, samtidig som vi er i ferd med å bli en viktig nasjonal scene for musikk med et politisk og sosialt engasjement i tekstene. Så for alle som synes at fest og moro kan kombineres med engasjement og bevissthet er Karlsøyfestivalen et opplagt valg.

Fra tidligere tider berettes det om en øy som var bosted for et hundretalls unge mennesker som ønsket å opponere mot et materialistisk samfunn, og leve på egne produkter og i mer eller mindre pakt med naturen. Geiter finnes visst i mannesterk representasjon, da folkene er blitt færre. Tror du livet på Karlsøy kommer til å fortsette på samme vis i fremtiden? 

-Det gjør det neppe. Men ennå noen år finnes det geiter og noen stapeiser som klorer seg fast her, så får vi se om det urbane suget løsner etter hvert og noen igjen vil prøve å skape noe utenfor sivilisasjonen.

Når man ser på bilder fra fjorårets festival kan man få inntrykk av at været ikke akkurat var av det fordelaktige slaget. Allikevel så det ikke ut til at stemningen druknet i tett havskodde.  Kan du nevne noen av fjorårets høydepunkt?

-Som du skriver: været var helt for jævlig med vind og regn og 6-7 varmegrader. Likevel kom det altså 1200 mennesker til festivalen. Tatt i betraktning at alle visste at de måtte overnatte (det var ingen retur på fredagsnatta) og at det ikke finnes mulighet for å overnatte innendørs, er dette ganske imponerende. Vi er temmelig sikre på at om været hadde slått til ville det vært bortimot dobbelt så mange. Festivalpublikummet nektet å la seg stoppe av litt uvær og til tider kokte det foran scenen slik at regnet fordampet. Klare høydepunkt for publikum var Mari Boine med band og Hopalong Knut på fredag og Anne Grete Preuss og Tungtvann + Manna på lørdag. 
For en tulling som undertegnede som springer rundt og er mest opptatt av å løse problemer som oppstår underveis, var de unge bandene som spilte tidlig på kvelden en opplevelse. Fantastiske Gnafs, jenteband fra Harstad med en meget energisk vokalist og Cam’n’a’Lee, hiphop fra Oslo, starta oppturen hver sin dag.

Og hva tror du om sommeren 06? Kan du røpe noe om hva som står på plakaten?

-Jeg kan ikke røpe så mye enda. Vi jobber med artister, og har en del løfter vi går videre på, men lite er signert så langt.  Som før om årene skjer det meste nå utover. Litt er imidlertid klart. Karlsøy Prestegaard og Tungtvann er begge faste innslag. Sistnevnte truer, i anledning 5 år på festivalen, med å stille med ekstra mannskap og et ekstraordinært show. Et nytt sterkt Tromsøband, Zoomaktuelle The Fernets er også klare. Ellers Bernard Briis Band, Terroristene og Jah Ark Manifest fra Oslo. Og så ligger det mange på blokka, som nevnt. På Seminarsiden er årets tema: Direkte Aksjon! Vi vil ta for oss alt fra urban culturejamming, via husokkupasjon til økologisk jordbruk og kystpolitikk. Det vil bli et variert og sterkt program med filmer, seminarer, foredrag og kreative workshops.

Tekst: Erica Leypoldt

Med ”Ukas medlem” ønsker vi å synliggjøre de ulike medlemsklubbene i Norsk Rockforbund som spenner fra små og store festivaler, studentsamfunn, blues- og rockeklubber til rockeverksted. Til sammen arrangerer NRFs medlemmer rundt 2500 konserter årlig, og vi ønsker her å fokusere på arbeidet som gjøres for å gi publikum gode konsertopplevelser.